Spår gode tider i høyrentemarkedet

Økt risikovilje hos investorene, rekordlave mislighold og god løpende avkastning var blant faktorene som bidro til at DNB Markets´ nordiske høyrenteindeks steg 8,5 prosent i løpet av 2021.

Etter en utfordrende 2020 var primærmarkedet i 2021 rekordsterkt, med mer enn 180 milliarder kroner i nyutstedelser, fordelt på omtrent 250 transaksjoner.

– Vi så en skikkelig ketchupeffekt i 2021, og det er en klar ny rekord. Det nordiske høyrentemarkedet er i ferd med å bli mer modent og blir sett på som et attraktivt marked å være i, sier renteforvalter Erlend Lødemel i Fondsfinans til Finansavisen.

Erlend Lødemel forvalter Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield

Den store jokeren

Lødemel tror den positive utviklingen i høyrentemarkedet vil fortsette i 2022, selv om coronasmitte, økt inflasjon og strammere pengepolitikk gjør fremtidsutsiktene noe mer usikre. Han tror optimismen vil stige utover året når bekymringene slipper.

– Den globale økonomiske veksten i 2022 vil trolig bli relativt god. Veksten får seg nok en knekk i første kvartal, men vil deretter kunne få et nytt løft etter hvert som omikronbølgen legger seg. Pengepolitikken vil bli strammet inn i flere land, men ikke så mye at den økonomiske veksten knekker og risikoappetitten i kapitalmarkedene kollapser, sier han. Men forvalteren påpeker at risikoen i forhold til dette scenariet ligger mest på nedsiden.

– Det er en potensiell risiko for at inflasjonen, spesielt i USA, kan bli høyere enn ventet. Hvis inflasjonen er drevet av for høy etterspørsel og ikke flaskehalser, så er det bekymringsfullt, sier han.

En slik situasjon vil kreve høyere renter fra Fed enn det som nå er forventet, for å dempe etterspørselen. Det kan i så fall bli kritisk for aksjemarkedet.

– En potensiell smell i aksjemarkedet vil etter all sannsynlighet smitte over på det nordiske høyrentemarkedet, fordi man får lavere risikoappetitt i markedet, sier Lødemel.

Skygg unna fastrente

Epoken med ekstremt lave renter er nå i ferd med å bli historie og stigende renter vil påvirke verdien på obligasjoner og rentefond, men ikke nødvendigvis slik teoribøkene forklarer. Der får man nemlig forklart at kursen på obligasjoner skal falle når renten stiger. Det tilsier at man burde skygge unna obligasjonsmarkedet når renten stiger.

Lødemel i Fondsfinans påpeker at høyrentefondene han forvalter har rundt 80 prosent flytende rente.

– Vi har også en andel med fastrente, hovedsakelig i dollar, men da har vi fokusert på obligasjoner med høyt kredittpåslag.

– Når du har 5-7 prosentpoeng i kredittpåslag på obligasjoner med fastrente, så får du unasett god avkastning, såfremt selskaper ikke misligholder. Den høye andelen flytende rente er et positivt aspekt med det nordiske høyrentemarkedet og er en trygghet for investorer som frykter renteoppganen sier han.

Den norske tremånedsrenten Nibor står nå i 1,12 prosent, noe som er over en dobling fra samme tid i fjor. Flere rentehevinger fra Norges Bank i 2022 vil føre til at tremånedsrenten stiger videre.

– For rentemarkedet vil dette stort sett være positivt, grunnet den høye andelen flytende rente. Høyere Nibor vil gi høyere løpende avkastning, sier Lødemel.

Lavere påslag?

Risikopremien, som i rentemarkedet måles i kredittpåslag, var ved inngangen i 2021 på 578 basispunkter, 120 basispunkter høyere enn før pandemien (ved utgangen av 2019). Ved utgangen av 2021 hadde kredittpåslaget kommet ned til 466 basispunkter.

– Et argument for at man ikke vil få like god avkastning i høyrentemarkedet i år som i fjor er at kredittpåslagene nå er tilbake på prepandeminivå, noe som tilsier at det er noe reduserte muligheter for inngang i kredittspreadene, sier Lødemel.

Økt kapitalflyt til høyrentemarkedet kan imidlertidig være med på å presse de nordiske påslagene nedover.

– Det nordiske markedet har nok i mindre grad enn det amerikanske og det øvrige europeiske markedet blitt påvirket av sentralbankenes ekspansive tiltak, og vil antageligvis gjør det relativt sett bedre det neste året, sier Lødemel.

Forskjellen i kredittpåslag mellom Norge og Europa er nå på om lag 300 basispunkter, noe som er nesten 180 basispunkter høyere enn før oljeprisen knakk i 2014. Siden den gang har sektorsammensetningen i den norske indeksen forandret seg fundamentalt, påpeker Lødemel.

– Markedet har blitt mer diversifisert, mens de relative påslagene har økt. Vi tror derfor det er sannsynlig at differansen mellom Norge og Europa reduseres, enten ved lavere norske påslag eller en økning i de europeiske. Vi tror sannsynligheten er størst for en blanding av disse to, sier forvalteren.

Lødemel peker også på den særnorske smellen i høyrentemarkedet som inntraff mars 2020, som følge av en ekstrem kronesvekkelse. På kort tid svekket kronen seg ca. 20 prosent mot både euro og amerikanske dollar. Norske høyrentefond, som sikrer investeringene mot valutasvingninger, måtte da dekke såkalte «margin calls», noe som bidro til å skape salgspress i markedet.

– Oppmerksomheten rundt dette fenomenet har blitt større etter pandemien, men vi tror investorene vil innse at slike sjokk er ekstremt sjeldne, og at det nordiske høyrentemarkedet er attraktivt å investere i på lang sikt, sier Lødemel.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Finansavisen 17. januar 2022.

Les hele intervjuet her som PDF versjon

Du kan investere i Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield her

Les mer om Fondsfinans Kreditt og Fondsfinans High Yield her