Han har doblet pengene i tre aksjer og truffet godt under coronakrisen. Nå satser Fondsfinans-forvalter Harald Berge på bank.
Pangstart for utbyttefond; 12% meravkastning første år
Publisert 14.09.2020
Les hele artikkelen her i PDF versjon: Pangstart for utbyttefond
Skrevet av Odd Steinar Parr (opprinnelig publisert i Finansavisen 14.09.2020)
Vi hadde nok litt flaks med timingen, sier Harald Berge til Finansavisen. Han er ansvarlig forvalter for Fondsfinans Utbytte, som så dagens lys denne uken for ett år siden. Og året har vært lønnsomt for aksjefondet. 11,3 prosent avkastning er 12,1 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen (fondsindeksen på Oslo Børs), som har falt 0,8 prosent i samme periode. *
– Selskaper med høy egenkapitalavkastning og solide balanser har historisk sett klart seg bra i tider med stor uro i aksjemarkedet
– noe vi definitivt har opplevd dette siste året. Det har gitt god drahjelp for den relative avkastningen, fortsetter Berge.
For ett år siden var det Brexit, handelskrig og inverterte rentekurver som stjal overskriftene. Siden har en viss coronakrise kommet til, samtidig som tiradene fra president Donald Trump har fortsatt.
Attpåtil er Brexit-risikoen i ferd med å blusse opp igjen. I dette uoversiktlige investeringsklimaet har flere utbyttefond levert sterkt. Ser vi på fond som fokuserer på Oslo Børs, ligger også Landkreditt Utbytte godt foran referanseindeksen med sine 6,2 prosent avkastning.
Bank klart beste kjøp
– Hvordan ser klimaet ut fremover?
– Mange aksjer har steget mye i det siste, og det er vanskeligere å finne gode investeringsmuligheter nå enn midt under krisen. Vi mener imidlertid at flere bankaksjer fortsatt har en stor oppside, sier Fondsfinans-forvalter Berge.
Han økte eksponeringen mot bank i august, og sektoren utgjør nå 20 prosent av porteføljen – med SpareBank 1 SMN, DNB og SpareBank 1 SR-Bank som fondets største investeringer.
– Ut fra relativ prising fremstår bank nå som det klart beste kjøpet i min bok. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 SMN har pris/bok på rundt 0,9 og en normalisert egenkapitalavkastning på rundt 10 prosent. Det oppfatter jeg som en gunstig prising, sier Berge.
Anbefalingen står til tross for at mange banker har kuttet utbytte under coronakrisen.
– Ja, men om utbyttet kommer nå eller om ett år endrer ikke verdsettelsen vesentlig så lenge den underliggende inntjeningen er der, fortsetter han.
Doblet i tre aksjer
Samtidig har corona fremskyndet en kraftig digitaliseringstrend. Dette har gitt IT-konsulenter som Bouvet og Crayon mye mer å gjøre, og Berge har doblet pengene i begge selskapene.
Det samme har han gjort i Fjordkraft, som videreselger strøm fra produsenter til forbrukere.
– Dette er nokså konjunkturuavhengig virksomhet, og i en lavbeta- aksje (som svinger relativt lite med markedet) blir utslagene ekstra store når rentene faller mye, sier forvalteren.
I det hele tatt har han truffet på mange av de store vinneraksjene det siste året.
– Vi har også fått godt betalt i Europris og Kid, men i motsetning til for Bouvet og Crayon snakker vi her om en midlertidig effekt som trolig vil dabbe av når coronarestriksjonene forsvinner, legger Berge til.
Derimot ser han større potensial i Veidekke fremover, og viser til at utbyttekapasiteten vil styrkes veldig når selskapet får oppgjøret etter salget av eiendomsdivisjonen.
– I tillegg ser resten av virksomheten attraktiv ut på dagens multipler, sier forvalteren.
Skivebom i TGS
Berge har altså truffet blink med det meste, men investeringen i TGS for ett år siden ble skivebom.
– Det kraftige oljeprisfallet og energiselskapenes stadig større fokus på ren energi har slått ut i et veldig tøft marked for oljeservice.
Da vi solgte oss ut av selskapet i midten av juni i år, tok vi et tap på 35 prosent, forteller Berge.
Andre seismikkselskaper med mye gjeld falt betydelig mer i samme periode.
– Selv om vi tapte stort på investeringen, illustrerer den likevel fordelen med solide balanser. TGS er gjeldfritt, noe som både øker operasjonell fleksibilitet og samtidig reduserer faren for konkurs og emisjoner på veldig lave kurser, sier Berge.
– Hvis et selskap trenger mye gjeld for å skape en høy egenkapitalavkastning, øker risikoen betraktelig. Har du solid balanse som et investeringskriterium, beskytter du nedsiden hvis du skulle ta feil, avslutter Fondsfinans-forvalteren.