September ble nok en positiv måned for de globale kapitalmarkedene, til tross for at økende geopolitisk uro fortsatte å true både oljemarkedet og matvareprisene, med risiko for fornyet inflasjonspress. Federal Reserves offensive grep med å senke den amerikanske styringsrenten med et halvt prosentpoeng ble positivt mottatt i markedene. Den europeiske sentralbanken senket også renten, dog med bare «en kvarting». I Kina lanserte myndighetene omfattende stimulansepakker for å få fart på økonomien, noe som førte til en sterk oppgang på kinesiske børser. Oslo Børs skilte seg imidlertid ut, negativt påvirket av et nytt fall i oljeprisen. Samtidig satte det norske høyrentemarkedet ny rekord i utstedelse av høyrenteobligasjoner.
Markedsrapport september 2024
Publisert 07.10.2024Markedsoppdatering
Fed tok et offensivt grep ved å kutte styringsrenten med 50 basispunkter, ned til 4,75%-5,0%. Rentebanen ble justert noe ned i forhold til juni, men Fed-sjef Powell var klar på at markedet ikke skal forvente at kutt i denne størrelsesorden vil være normen på rentemøtene fremover. Fed mener at arbeidsledigheten i USA vil toppe ut på 4,4%, og at man har kontroll på inflasjonen selv om det vil ta en stund før kjerneinflasjonen er tilbake på 2%. Med en forventet vekst i amerikansk BNP på 2% i år, så er det mest sannsynlige scenarioet at vi får en såkalt «myk landing» i økonomien. Den amerikanske dollaren svekket seg med omtrent 1% mot euroen i løpet av september.
I Europa kuttet ECB renten med 25bp, noe som også var ventet av markedet. Det ble bemerket at presset på inflasjonen, spesielt fra lønnskostnader, er i ferd med å avta, men bekymringene rundt inflasjonspress fra sterk lønnsvekst i tjenestesektoren vedvarer. Tysk BNP falt med 0,1% i andre kvartal og aktivitetsindeksene peker mot fall også i tredje kvartal, i så fall er den tyske økonomien tilbake i resesjon. Dette kan bety raskere rentekutt fra ECB fremover.
Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret, og indikerte at det sannsynligvis ikke vil komme noe rentekutt på denne siden av nyttår. Rentebanen ble justert noe ned. Sentralbanken peker på at inflasjonen fortsatt er for høy og at man derfor fortsatt må holde en restriktiv linje.
Kinesiske myndigheter kom mot slutten av måneden med store stimulansepakker for å få fart på den kinesiske økonomien. Blant annet ble reservekravet til bankene kuttet med 50 bp, boliglånsrentene kuttet med 50 bp, og en lånefasilitet for bankenes kjøp av aksjer opprettet. Det ble også signalisert mer finanspolitisk støtte. Prisene på kobber og aluminium steg i kjølvannet av dette. Håpet er at de nye tiltakene vil revitalisere Kinas eiendomssektor og øke etterspørselen etter industrimetaller.
Mot slutten av september og inn i oktober har situasjonen i Midtøsten tilspisset seg ytterligere. Israel har angrepet Hizbollah-militsen i Libanon med både fly- og bakkestyrker, og over en million libanesere skal være på flukt. Det kommer stadig meldinger om sivile tap. Samtidig har Iran avfyrt nærmere 200 missiler mot Israel.
Nå venter vi på hva som blir Israels svar på det iranske angrepet. Vil USA tillate at Israel angriper iranske oljeinstallasjoner? Og vil i så fall Iran gjøre alvor av tidligere trusler om å stenge Hormuz-stredet? Iran eksporterer ca. to millioner fat olje per dag, mens det går nærmere 20 millioner olje fat per dag gjennom Hormuz-stredet. Oljeprisen har steget nærmere ti prosent de første par dagene av oktober på frykt for ytterligere eskalering i Midtøsten. Dersom Israel angriper Iran, forventer vi at oljeprisene vil øke mye, og ser ikke bort ifra at man igjen kan nærme seg USD 100 per fat. Det er også verdt å nevne at Iran produserer ca. ti prosent av verdens kunstgjødsel (urea). Kraftigere sanksjoner mot Iran kan dermed igjen føre til dyrere matvarer. Kanskje er ikke kampen mot inflasjonen vunnet enda?
På tross av rentebeslutninger og geopolitisk uro ble september en bra måned for aksjemarkedene. Både S&P 500 indeksen og verdensindeksen steg med ca. 2% (USD), mens det ble ordentlig fest i Asia. Hang Seng indeksen steg over 17% den påfølgende uken etter PBCs (den kinesiske sentralbanken) stimulansepakke.
Oljeprisen falt nesten 9% i september (målt i USD), noe som bidro til at hovedindeksen på Oslo Børs endte ned 1,6%. Hittil i år har hovedindeksen kun steget 8%, og er dermed blant de svakere børsene globalt.
I rentemarkedet har kredittpåslagene i Europa kommet noe ut, både innenfor høyrente og investment grade. Ifølge DNB ble det utstedt høyrenteobligasjoner for over 36 milliarder kroner i august og september, noe som er ny rekord. Så langt i år har det blitt utstedt høyrenteobligasjoner for over 153 milliarder kroner, noe som også er over det gamle rekordåret 2021.