Kapitalmarkedene fortsatte sin positive ferd i august, til tross for turbulensen den første uken i måneden. Verdensindeksen var opp 2,6% målt i dollar, det samme var de fleste internasjonale børser, mens nordiske børser var svakt ned. Kredittmarkedene hadde også en god måned, og det nordiske høyrentemarkedet steg med 1,2%. Fed-sjef Jerome Powell var klar i talen under symposiet i Jackson Hole med uttalelsen: “the time has come for policy to adjust”. Videre erkjente han at timing og tempo på rentekuttene var usikkert, men markedet priser likevel inn to prosentpoeng i rentekutt innen juli neste år.
Markedsrapport august 2024
Oslo, 7. september
Markedsoppdatering
Inflasjon og renteutvikling
Under en tale i Jackson Hole i slutten av august var Fed-sjef Powell klar på at tiden for å justere pengepolitikken er kommet. Utviklingen i arbeidsmarkedet ble vektlagt og Powell understreket at Fed ønsker å unngå en ytterligere nedkjøling av arbeidsmarkedet. Når og hvor raskt disse rentekuttene skal innføres er usikkert, men retningen fremover for rentejusteringer var tydelig. Etter talen i Jackson Hole virker markedene å være mer opptatt av hvor stort rentekuttet i september blir, og hvor mange det blir utover høsten og neste år, snarere enn om det blir kutt. Markedene forventer totalt ett prosentpoeng innen utgangen av året, og to prosentpoeng innen juli neste år. Første uken i september kommer sysselsettings- og ledighetstallene, noe trolig mange vil følge ekstra godt med på.
Det er bred enighet om at Fed vil senke renten i september, det samme gjelder for så vidt for ECB også. Samlet inflasjon i eurosonen avtok til 2,2% i juli, mye på grunn av fallende energipriser. Kjerneinflasjonen holdt seg på 2,8%, delvis grunnet tjenesteinflasjon som steg 4,2% og som følge av fortsatt høy lønnsvekst. Selv om sistnevnte har begynt å avta, ligger den fortsatt over 4%. Dette sammen med gjenstridig tjenesteinflasjon taler for at ECB vil kutte renten gradvis. Dog er det forskjeller innad i eurosonen, med f.eks. engangseffekter fra OL i Frankrike og en generelt svekket økonomi i Tyskland.
Et viktig usikkerhetsmoment fremover er prognosene for global oljeetterspørsel. OPEC nedreviderte sine anslag for den globale etterspørselen i 2024, hovedsakelig grunnet svakere forventninger til etterspørselsveksten i Kina. Anslag for 2025 er også justert ned. I juli opplevde Kina sitt største fall i boligpriser siden 2015 på årsbasis. I følge JP Morgan endte verdien av boligsalg 45% lavere enn snittet for de siste fire årene, mens juni-målingen viste en nedgang på 37% i forhold til det samme snittet. Som for ti år siden er det dessuten flere råvarer som påvirkes hvis Kinas bolig- og infrastrukturbygging stopper opp. Verdens største stålprodusent Baowu (kinesisk) varslet nylig om at kinesiske produsenter går tøffe tider i møte.
Igangsetting av nybygg, den stålintensive delen av bygging, falt 24% i Kina i første halvår, etter fall på 21 og 39% i hhv 2023 og 2022 i følge Commonwealth Bank. Videre er kobberlagrene i Kina høye, noe som skaper fallhøyde for kobberprisene. Hvis råvareprisene kommer ned, så hjelper det på inflasjonspresset, noe som er godt nytt for sentralbankene.
Kapitalmarkedene
I begynnelsen av august var det en turbulens i finansmarkedene man ikke har sett på en stund. Den såkalte fryktindeksen (VIX), som måler implisitt volatilitet i S&P 500, tredoblet seg ila kort tid før den halverte seg. Kun to ganger tidligere har VIXen vært høyere: da Lehman Brothers gikk konkurs, og da pandemien brøt ut. Disse hendelsene markerte faktiske kriser, mens uroen tidlig i august ble utløst av svake amerikanske nøkkeltall og en rekke andre hendelser som forsterket volatiliteten, deriblant såkalte Yen «carry-trades». Dette innebærer å låne i lavrentevalutaer (f.eks. Japanske Yen) for å investere i høyrentevalutaer. Den uventede rentehevingen fra den japanske sentralbanken styrket dog yenen. Dette gjorde at investorer som hadde lånt billig for å investere i ting med høyere avkastning raskt måtte avvikle posisjonene sine, noe som forsterket børsnedgangen i Japan og turbulensen globalt. Det ble det verste børskrakket i Japan siden ‘Black Monday’ i 1987. En drøy uke etterpå skulle man tro at uroen kun var et blaff, med de fleste børser tilbake der de var før uroen brøt ut. Selv om kapitalmarkedene har stabilisert seg siden da er dette et godt eksempel på risikoen ved belånte posisjoner, og avhengigheten av lav volatilitet. Ved negative sjokk må investorer agere raskt for å unngå store tap, noe som ofte forsterker volatiliteten. Det er med andre ord fortsatt underliggende skjørheter i kapitalmarkedene.
