Fremtidens vinnere – 3 årsaker til at vi tror på helsesektoren

1. Helsesektoren vokser raskere enn verdensøkonomien

Befolkningsvekst, stadig høyere levealder og voksende velstand bidrar til at helsesektoren vokser raskere enn verdensøkonomien. Det har bidratt til at helsesektoren har gitt en betydelig bedre avkastning enn både Oslo Børs og verdensindeksen siden finanskrisen.

Kilde: Bloomberg

2. Medisinske gjennombrudd

Innen legemiddelbransjen er det gjort flere store gjennombrudd de siste årene. Betydelige fremskritt innen immunterapi og gen-redigering, kan revolusjonere behandlingen av flere lidelser.

Immunterapi

Immunterapi handler om å styrke kroppens eget immunforsvar i kampen mot f.eks. kreft. Emilys historie gir håp om at immunterapi kan kurere enkelte kreftformer og redde liv.

Amerikanske Emily ble tidlig i livet diagnostisert med en spesiell type blodkreft. Kroppen hennes responderte ikke på tradisjonell behandling, og legene regnet med at hun ville dø.

Som en utvei fikk Emily tilbud om å forsøke eksperimentell behandling innen genterapi. Behandlingen fungerer ved at man tar ut immunceller fra pasienten, som programmeres til å kjenne igjen og drepe kreftcellene i kroppen. Disse cellene dyrkes i et laboratorium før de føres tilbake til kroppen. Behandlingen tok nesten livet av Emily, men legene klarte å stabilisere pasienten. Hun er i dag frisk og kreftfri.

Denne behandlingen er nå utviklet videre, og ble godkjent for behandling i USA i august 2017. Studier har vist at 83% av pasienter (uten andre behandlingsalternativer) ble bedre eller friske av denne behandlingen.

Dette er et betydelig gjennombrudd, og en milepæl innen kreftbehandling.

Gen-redigering

Gen redigering foregår i form av målrettede endringer på genene som eksisterer i kroppen.

I november 2017, for første gang i medisinsk historie, har gen-redigering nå blitt forsøkt av forskere med formålet om å permanent endre en pasients DNA.

Brian Madeux, med det sjeldne Hunters syndromet, ble i løpet av en tre timer lang behandling forsøkt helbredet. Syndromet er arvelig og det har ikke vært noen behandling for sykdommen tidligere.

Innen noen måneders tid vet vi resultatene på behandlingen og om Hunters syndromet nå kan helbredes.

3. Teknologiske fremskritt

To viktige teknologiske fremskritt vi vil fremheve er utbredelsen av DNA sekvensiering og bruk av kunstig intelligens innen diagnostisering og medisinutvikling.

DNA sekvensiering

Kartleggingen av det menneskelige genomet, altså informasjonen i vårt DNA , gjøres med DNA sekvensiering.  Dette muliggjør en rekke nye og persontilpassede behandlingsformer.

Kilde: National Human Genome Research Institute

Prisen for en slik kartlegging har tidligere vært meget høy.

I 2001 kostet sekvensiering av et genom hele 100 millioner dollar. Nå er prisen kommet helt ned mot 1000 dollar.

Dette gjør at man nå i mye større utstrekning kan benytte mulighetene DNA sekvensiering åpner opp for til behandling.

Vi ser for oss at prisen faller ytterligere, gjerne ned til 100 dollar, og da vil det potensielt bli vanlig å ta en DNA test som en del av et legebesøk.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens åpner opp for helt nye muligheter innen helsesektoren. IBMs Watson gir oss et innblikk i det enorme potensiale.

Photo by Jack Plunkett/Feature Photo Service for IBM

Watson er blitt medlem av Oslo Cancer Cluster og ble for alvor kjent da den diagnostiserte en kreftsyk dame i Japan i fjor – som legene hadde brukt måneder på å utrede uten hell. Hun hadde en uhyre sjelden kreftsykdom, og trolig reddet det livet hennes.

Årsaken til denne evnen er at Watson kan lese og forstå naturlig språk og dermed kan få med seg de 160,000 nye artiklene som publiseres hvert år innenfor kreftforskning. Tester utført ved universitet i North Carolina viser at Watson kan diagnostisere vel så presist som kreftlegene, og i 30% av tilfellene finner den behandlingsmetoder menneskene overser, fordi de på sin side ikke har kapasitet til å lese alt som publiseres.

Skulle en lege ha lest alle nye publikasjoner innen kreftforskning måtte hun ha brukt 200 timer hver uke. Det er 168 timer i en uke.

Helse er et av områdene det er et enormt potensiale for bruk av kunstig intelligens.

Fondsfinans Global Helse – 5 stjerner hos Morningstar

Arne Simensen forvalter Fondsfinans Global Helse

Vårt bransjefond Fondsfinans Global Helse investerer i store og ledende globale selskaper som primært er beskjeftiget med eller med vesentlig økonomisk interesse innen forskning, utvikling eller produksjon av helse relaterte produkter eller tjenester tilknyttet sektoren.

Fondet passer en investor som tror de store demografiske endringer som skjer, med høyere levealder, rikere befolkninger og mer bruk av helseprodukter, vil kunne bidra positivt i en portefølje.

Les mer om fondet Fondsfinans Global Helse

Du kan kjøpe andeler i Fondsfinans Global Helse  her eller hos DNB, Nordea, Storebrand, Skandiabanken, Nordnet og Netfonds.