Bankuro i USA

Kortsiktige innskudd og langsiktige fastrenteplasseringer er ingen god miks

Silicon Valley Bank (SVB) var med sine drøye 200 milliarder dollar i balanse den 17. største banken i USA. SVB ble sett på som en trygg bank, med mye innskudd og relativt lite markedsfinansiering. En betydelig andel av innskuddene var plassert i svært sikre obligasjoner (AAA). En stor del av bankens kunder var IT-selskaper som hadde fått inn mye penger de siste par årene, og som lot disse stå som (midlertidige) innskudd hos SVB. Banken plasserte en stor andel av de nye midlene i fastrentepapirer, som for en stor del ble bokført som «hold-til-forfall-papirer». Disse papirene kunne dermed bli bokført til kostpris, uten å bli utsatt for svingninger i markedsverdi.

Da SVBs kunder (IT-selskapene) etter hvert begynte å få behov for pengene de hadde satt inn på konto og ta pengene ut av banken, måtte banken skaffe pengene til veie. Dette førte til at SVB måtte selge obligasjonene som var bokført til kostpris, med betydelig tap som følge av den siste tids kraftige renteoppgang. Bakteppet her er at økt inflasjon og kraftige rentehevinger fra sentralbanken har ført til at det generelle rentenivået har steget kraftig. Når lange renter stiger, faller som kjent verdien av fastrenteobligasjoner.

Etter hvert ble det klart at banken hadde latente tap som kanskje oversteg bankens egenkapital. Enda flere kunder tok ut pengene sine, siden det bare er innskudd opptil 250 tusen dollar som er garantert av banksikringsfondet, og man endte opp med et klassisk «bank run». Det amerikanske banksikringsfondet (FDIC) har nå tatt over SVB, og vil styre mot en avvikling eller salg av banken.

Hvordan kunne dette skje?

Det er tre viktige årsaker til at denne situasjonen oppstod:

1. Kraftig oppgang i lange renter
2. Slapp bankregulering for «mindre» banker: Banker med en balanse på mindre enn 250 milliarder dollar har enklere krav til likviditetsstyring enn større banker.
3. Svak risikostyring i SVB

Hvor mange andre banker kan være i en lignende situasjon?

I løpet av det siste året har den amerikanske sentralbanken hevet renten rekordmye, samtidig som lange renter har steget kraftig (og langt mer enn i 1994 – året hvor man opplevde det som inntil nylig var kjent som «obligasjonsmarkedsmassakren»). At denne pengepolitiske tilstrammingen etter hvert resulterer i problemer ett eller annet sted, er ingen overraskelse. Man kan ikke se bort fra at det er flere banker som er i en lignende situasjon som SVB, og analytikerne jobber nå hardt med å gå dette nærmere etter i sømmene.

Amerikanske myndigheter har kommet på banen for å avverge smitteeffekter

For å unngå at mange innskytere i amerikanske banker tar ut pengene sine for å være føre var, besluttet myndighetene i helgen å garantere for alle usikrede bankinnskudd, uansett størrelse. I tillegg blir det satt opp et likviditetsprogram på 25 milliarder dollar som gir kvalifiserte banker tilgang på finansiering i opptil ett år. Disse tiltakene vil redusere risikoen for en bankkrise betydelig.

Kan dette skje i Norge/Norden?

Uro i det amerikanske finansmarkedet har som kjent lett for å spre seg internasjonalt. Ett argument for at bankproblemene kan spre seg, er at når amerikanske innskudd er garanterte, vil bedrifter og enkeltpersoner i Europa velge å flytte sine usikrede innskudd til amerikanske banker. Da kan også europeiske banker komme i problemer.

Lovgivningen i Europa er imidlertid en helt annen. Bankene står sterkere likviditetsmessig, og hold-til-forfall-porteføljer er mindre utbredt.

Norske bankers likviditetsportefølje har langt lavere renterisiko, og eventuelle verditap føres løpende i regnskapene. At norske banker skal havne i samme type problemer som SVB, fremstår derfor som lite sannsynlig. De fundamentale forholdene er i hvert fall svært forskjellige.

Turbulensen i markedene vil trolig avta fremover

Økt inflasjon kombinert med sentralbankenes rentehevinger har den siste tiden ført til en kraftig tilstramming i de finansielle forholdene, inkludert oppgang i lange renter. Nå som flommen av likviditet trekker seg tilbake, blir det gradvis klart hvem som har «badet nakne». Silicon Valley Bank vil neppe vise seg å være den eneste.

Når det er sagt, har vi liten tro på at dette er starten på en bredt basert bankkrise. Lærdommen fra finanskrisen i 2008 har ført til at de store bankene nå er langt bedre kapitalisert og strengere regulert.

Finansmarkedenes sterke reaksjon til det som har skjedd fremstår noe overdrevet, og vi forventer derfor en delvis reversering i tiden som kommer.

Skrevet 14.03.2023 av ansvarlig for renteforvaltningen Erlend Lødemel

Har du noen spørsmål? Ta gjerne kontakt på fondsinvestor@fondsfinans.no eller 23 11 30 00