Aktiv forvaltning som lønner seg

I forvaltningsverdenen finnes det noen få universelle sannheter, hvorav en er at aktiv forvaltning er en forutsetning for å skape meravkastning.

Ikke overraskende tror også vi i Fondsfinans at aktiv forvaltning lønner seg. Som i alt annet er noen bedre enn andre; det være seg håndball, alpint eller fondsforvaltning. Skal du være bedre enn andre, må du gjøre noe annerledes. Det er nettopp det aktivt forvaltede fond gjør – de tør å være annerledes.

Passiv indeksforvaltning er tankeløs

Et passivt forvaltet indeksfond kjøper helt blindt de aksjene som inngår i en bestemt indeks og kopierer vektingen. Her finnes det lite analyse eller menneskelige vurderinger, stort sett alt gjøres «i saueflokk» av maskiner.
En indeks er kapitalvektet og består derfor av de største (og ofte dyreste) selskapene og de største bransjene. Med andre ord får en indeks en skjev slagside både for bransjer og type selskaper.

For all del, passiv forvaltning via indeksfond er et flott produkt for dem som sier seg fornøyd med å være gjennomsnittlig – man får markedets avkastning minus kostnader og eventuell skatt.

For i det hele tatt å kunne drømme om å oppnå bedre avkastning enn markedet må man investere i aktivt forvaltede fond, som har vilje og evner til å ta gode aktive valg.

Lave kostnader er avgjørende

Enten fondet er aktivt eller passivt forvaltet, er kostnader en viktig faktor for resultatet. For et passivt forvaltet indeksfond er kostnader alfa og omega, da fondets avkastning pr definisjon vil være markedets avkastning minus kostnader.
Kostnader betyr selvfølgelig mye for avkastningen i et aktivt forvaltet fond. I gjennomsnitt koster et aktivt forvaltet norsk fond 1,7 % i årlige honorarer. Det er dessverre slik at jo høyere kostnader, desto vanskeligere blir det å slå markedet…

I Fondsfinans har vi valgt å ha lave kostnader. Vårt norske fond, Fondsfinans Norge, har inntil 1,0 % i årlig honorar. Ifølge Morningstar sin oversikt over alle 75 Norge-fond, gjør det Fondsfinans Norge til det 25. billigste norske aksjefondet. Fondet har kun 10.000 i minstetegning.

Forutsetninger for aktiv forvaltning

Vi mener det er noen faktorer som må være på plass for å kunne skape en god aktiv forvaltning av et fond:
• Høy aktiv andel: Hvor mye fondet avviker fra indeks
• Konsentrerte porteføljer: Begrenset antall posisjoner, der man tar aktiv risiko
• Begrenset størrelse: Fondets forvaltningskapital må ikke bli for høy
• Langsiktig: Man må ha langt perspektiv og se gjennom støy og midlertidigheter

Høy aktiv andel

Et mål på aktiv forvaltning ble introdusert i 2009 av Cremers og Petajisto, som de kalte aktiv andel og definerer at aktive fond må ha en aktiv andel høyere enn 60 prosent. Et passivt indeksfond har en aktiv andel på null.

I en studie av det norske aksjemarkedet i perioden 2003-2013 har gjennomsnittsfondet en aktiv andel på 37,3 prosent, mens den høyeste aktive andelen var 76,6. Studien viser at Fondsfinans Norge er blant de 25 prosent av fondene med høyest aktiv andel.

Merk at høy aktiv andel ikke er en garanti for meravkastning – det er simpelthen en betingelse for å kunne skape betydelig meravkastning.

Velge de beste selskapene eller velge alle?

I Fondsfinans benytter vi en verdibasert investeringsfilosofi, der vi vurderer prisen på en aksje svært nøye før vi investerer; vi ønsker å kjøpe aksjene når de er billige og selge dem når de er blitt dyre.

Dette står i sterk kontrast til et indeksfond, der nye penger blindt investeres mest i de aksjene som har steget mest i pris (og ofte er blitt svært dyre) som følge av at selskapene utgjør en stadig større del av indeksen.

En aksjeindeks består i all hovedsak av de store (og største) selskapene, og har i liten grad med seg selskaper som er «up and coming»; altså morgendagens vinnere. Vi kan som en aktiv forvalter investere i små, mellomstore og store selskaper – alt etter hvor vi til enhver tid finner gode muligheter.

I aktivt forvaltede fond kan en sterk forvalter ha en mulighet til å utøve investorinnflytelse. I Fondsfinans liker vi å treffe ledelsen i selskapene for å kunne ha en oppfatning om det er riktige personer på riktig sted til rett tid. I tillegg skal vi naturligvis også både kjenne og forstå eierstrukturen, verdikjeden og verdidriverne.

Konsentrerte porteføljer

Vår verdibaserte filosofi kombinerer vi med å følge lange trender og utvikling i både selskapene og økonomien tett. Dette mener vi gir oss et fortrinn til å plukke de aksjene vi mener vil kunne generere best resultater fremover.
I tillegg vil vi normalt unngå selskaper med «binære utfall» (altså for høy risiko). Vår lange erfaring og investeringsprosess gir oss muligheter til å forvalte konsentrerte porteføljer.

Vi investerer typisk i 25-35 forskjellige selskaper av varierende størrelse og vi søker å investere i bransjer vi mener har gode utsikter. Til sammenligning består Oslo Børs’ Fondsindeks av 62 selskaper. Vi står fritt til å velge blant alle selskaper i fondsindeksen og flere andre aksjer. Et passivt fond investerer kun i aksjene i indeksen – og invester i samtlige aksjer.

Størrelsen teller

Vi mener en svært viktig faktor for å kunne være en god aktiv forvalter er at forvaltningskapitalen i fondet ikke blir for stor. Et stort fond mister nemlig evne til å navigere; jo større et fond blir, desto mer tenderer det å likne det brede markedet (den aktive andelen vil falle).

Vi mener det definitivt ikke er i andelseiernes interesse at et aktivt forvaltet fond blir for stort, for da blir det vanskeligere å slå markedet. I Fondsfinans vil vi stenge våre fond i god tid før de når en størrelse som reduserer vår evne til å levere god aktiv forvaltning.

Langsiktighet er nøkkelen

Det er ikke slik at aktivt forvaltede fond vil slå markedet dag ut og dag inn. Det vil være perioder av ymse lengde hvor man underpresterer.

Selv om det år for år kan være forskjeller, er det langsiktigheten som gir høyest meravkastning. Som forvaltere er vi langsiktige i våre selskapsinvesteringer, der vi tilpasser porteføljen ut fra bransjens lange trender og den økonomiske utviklingen. På samme måte må andelseiere i aktive fond være langsiktige, tålmodige og akseptere en tidvis svakere utvikling enn markedet.

De siste ti årene har den årlige avkastningen i Fondsfinans Norge vært 8,8 prosent. Dette er mer enn det dobbelte av Oslo Børs’ Fondsindeks (4,2% p.a.)*. I tiårsperioden har det vært noen perioder der vi har underprestert. Av de 10 siste årene har imidlertid fondet hatt bedre avkastning enn fondsindeksen i 7 år. Våre andre aktive aksjefond kan også vise til betydelig meravkastning i forhold til sine referanseindekser/sammenligningsindekser.

Langsiktigheten har altså gitt en andelseier i Fondsfinans Norge mer enn dobbelt så høy årlig avkastning som investoren i et passivt forvaltet norsk indeksfond i de siste ti årene. Det er etter at alle kostander for den aktive forvaltningen er hensyntatt. Kostnader ved passiv forvaltning vil dessuten gjøre forskjellen større i vår favør.

*Kilde Oslo Børs per 28. februar 2017